En av de største utfordringene i jordbruket er tapet av karbon fra matjord. Dette tapet bidrar til klimaendringer, gjør jord mindre tilpasningsdyktig, og svekker matsikkerheten.
Deler av landbruket i Norge består av karbonrik jord som er nær likevektsnivå. Dette beskriver nivået hvor det ikke er mulig å øke karboninnholdet ytterligere, hovedsakelig på grunn av langvarig eng (over 10 år). Enga binder store mengder gjennom fotosyntese og tilførsel av karbon til jordlivet gjennom hele vekstsesong. I delen av jordbruket som driver med åpen-åker produksjon er situasjonen en annen.
Spesielt i korn- og grønnsaksdyrking blir det bundet mindre karbon enn det blir tilført, og nedgangen er stor. Bakgrunn for dette er blant annet monokultur, tung jordarbeiding, lite tilføring av organisk materiale, og tilførsel av kunstgjødsel.
I Norge er det svært mange ulike driftssystemer, som alle har ulike forutsetninger for å endre sin matproduksjon til å bli klimapositiv. Samtidig er det sterke signaler fra både nåværende regjering, bondeorganisasjoner og næringsliv om at landbruket skal binde karbon i årene fremover.
Med utgangspunkt i dagens dyrkingspraksiser er det nødvendig å finne nye metoder og virkemidler for at et karbonbindende jordbruk skal realiseres. Karbonløftet skal bidra til at flere bønder får mulighet til å legge om sin drift fra reduksjon av jordkarbon, til økt innhold av karbon i jord.
Hvis du ønsker å bli med oss på denne reisen er du hjertelig velkommen, vi søker samarbeidspartnere over hele landet.